Sunday, March 31, 2013

Hipp Hurra

2013-02-28 (for en stund siden) ble årets tredje planlagte STi-møte avholdt0.
Nok en gang i R10.
Det virker rart at en organisasjon som visstnok er såpass viktig som Studenttinget ikke har ordentlige møtelokaler, men heller benytter seg av et forelesnings-/grupperom med pulter som er litt for små til at to personer komfortabelt kan dele en, vinduer som ikke kan åpnes og lys som skrur seg av med jevne intervaller fordi de er på en timer ingen av oss vet om kan skrus av eller ikke.
Årsaken er sikkert god.

Før møtet begynte ble hurra for deg fremført for en av representantene som visstnok hadde bursdag. Hun fikk en papirkrone og greier. Selv om det var vårt tredje møte som Studentting ble møtekotymen gjennomgått. Jeg tror det gjøres fordi folk helt sikkert glemmer sånt når man kun har møter en gang hver tredje uke i tillegg til at hvem som helst kan delta på møtene og det er jo ikke sikkert de vet hvordan ting fungerer.
Sånt er hyggelig.

Etter at de vanlige godkjenningene er unnagjort (møteleder, referent, tellerkorps, møteinnkallingen, dagsordenen og tidsplanen ble godkjent uten problemer) begynner vi på «STi – sak 10/13 Informasjonsplan 2013»1. Jeg vet ikke hvorfor det er brukt tankestrek mellom «STi» og «sak», men «10/13» betyr at det er den tiende saken av dens type som er tatt opp i Studenttinget 20132. «Informasjonsplanen for Studenttinget 2013» er forresten ikke det samme som «Studenttingets Informasjonsstrategi 2013-2017»3, hvis det ikke var ummidelbart klart. Informasjonsplanen er en slags oversikt over «det kontinuerlige informasjonsarbeidet Studenttinget skal gjøre i 2013», de faste arrangementene til Studenttinget4 og ansvarsfordelingen mellom ledelsen og Studenttinget. Som vanlig medlem av Studenttinget skal jeg bidra til å synliggjøre studentdemokratiet, delta i profileringsarbeid, og profilere meg selv som tillitsvalgt for medstudenter på eget fakultet5. I tillegg finnes det et annet dokument6 som er mer utfyllende angående akkurat dette. Kort oppsummert går det å være medlem av Studenttinget ut på at man møter forberedt til møtene, fremmer sine personlige saker, får innspill fra «studentene», skaper og deltar i debatter i det offentlige rom7, i tillegg til noe profileringsarbeid og alt annet man gidder å gjøre.
Men som det ble sagt under møtet:
«Det er ingen som kan tvinge deg til å gjøre noe, det er et fritt land. Men du er forpliktet til det.»
Så ja.
Bortsett fra at arbeidsutvalget ytret et ønske om at folk bidro mer til diskusjonen, så skjedde det ikke så mye. Planen ble til slutt vedtatt med to tillegg.

Neste sak var «Studentbetaling av utskrifter» («utskriftskvoter» på folkemunne). Situasjonen var visst slik at NTNU hadde bestemt seg for å innføre utskriftskvoter og hadde fortalt ledelsen at det kom til å skje uansett hva Studenttinget endte opp med å vedta. Dette hadde arbeidsutvalget tolket som at det var opp til Studenttinget å vedta noe om hvordan de mente at systemet burde være, med antall utskrifter per student per semester og greier. Det virket litt rart at vi skulle si noe som helst om mengden ark studenter ved NTNU har rett til å skrive ut per semester uten ekstra kostnader, da vi kanskje ikke er de mest kvalifiserte personene på akkurat det området. Hvem som helst kunne ha kommet med et endringsforslag om å fjerne denne delen av vedtaket men dette skjedde ikke. Kanskje fordi alle var enige om at Studenttinget burde mene noe om størrelsen på kvoten, eller kanskje fordi det kan være vanskelig å tenke såpass utenfor boksen når man på starten av møtet8 blir presentert med et vedtaksforslag skrevet av arbeidsutvalget og diskusjonen fort sporer inn på hva som allerede står i det forslaget framfor hva omfanget av Studenttingets mening om saken burde være – fordi det står vi fritt til å selv bestemme. Selv om Studenttinget visstnok er det høyeste studentdemokratiske organet ved NTNU, så er det de 25 studentvalgte representantene med stemmerett som avgjør hva Studenttinget skal mene, og hvis vi blir enige om at «jordbær er bedre enn sjokolade» og putter det i vedtaket om utskriftskvoter så er det plutselig hva Studenttinget mener om saken. Ikke at jeg vet hva et slikt vedtak vil medføre, ei om vi hadde klart å bli enige om noe sånt.

For de spesielt interesserte kan det endelige vedtaket leses i referatet1. Dere kan jo sammenligne det som står der med virkeligheten etter at utskriftskvoter har blitt innført ved NTNU – det skal i hvert fall jeg gjøre.

Resten av møtet var egentlig ikke så utrolig spennende. For å være ærlig husker jeg ikke så mye av det, med unntak av et sitat fra møtelederen:
«Referatet er godkjent, selv om ingen har lest det.»




[0]: Spør du meg hvorfor det har gått så mye tid mellom møtet og nå, spør jeg deg hvorfor tiden går. La oss ikke gå inn på det, vær så snill.
[1]: http://www.studenttinget.no/wp-content/uploads/2013/01/Referat-130228.pdf
[2]: ikke i 2013, da STi-sak 01-04/13 ble tatt opp på konstituerende møte i 2012.
[3]: http://www.studenttinget.no/wp-content/uploads/2013/02/Studenttingets-informasjonsstrategi-2013-2017.pdf
[4]: Studenttingsmøtene er ikke inkludert som«fast arrangement» i informasjonsplanen.
[5]: Altså IME fakultetet.
[6]: http://www.studenttinget.no/wp-content/uploads/2013/01/Til-STi-medlemmene.pdf
[7]: Egentlig blir man presentert med det når sakspapirene blir sendt ut, som skjer i god tid før møtet. Men da må man jo faktisk lese sakspapirene før møtet.
[8]: «det offentlige rom» er ikke videre definert, så hvis vi benytter oss av wikipedias definisjon har vi ganske mye valgfrihet på dette området.

2 comments:

  1. Overrasket over at studenttinget er skeptiske til utskriftskvoter, kunne du skrevet mer om hvorfor dere er det?

    Mitt forslag til løsning er at NTNU ikke skal bistå med papir i det hele tatt, og du må selv ha med deg papir når du skal bruke printere på datarom og lesesaler.

    500 ark med 90g A4 papir koster omtrent 100 kroner. Det er ikke store summen.

    Dette gjøres allerede på skolen jeg for tiden går på i Frankrike og det fungerer utmerket. Om man har glemt papir en dag eller ikke har med seg nok er det ofte det enten er en medstudent som har med eller at noen har glemt igjen/latt noen ark ligge igjen i printeren uansett.

    På denne måten slipper man alt byråkrati med kjøp av papir gjennom NTNU og man slipper vakter som skal passe på at det er papir i printere. Kunne du f.eks. gjort en utgreing om hvordan administrering av kvoter og kjøp av større kvoter skulle blitt gjort i praksis? Har NTNU kommet med noe budjsett på gjennomføring av et sånt prosjekt?

    ReplyDelete
    Replies
    1. 1) For at Studenttinget skal mene noe må det være flertall blant de 25 stemmeberettigede representantene (hvis det ikke oppnås flertall forblir arbeidsutvalgets innstilling gjeldende) som alle har sine egne meninger og årsaker bak hvordan de stemmer. Hvorfor akkurat det vedtaket gikk gjennom er jeg usikker på, men en mulig forklaring er at folk følte det gjorde opp for at de gikk i mot et av Studenttingets vedtak. En annen mulig forklaring er at over halvparten av representantene ikke ville ha utskriftskvoter, men av en eller annen grunn ikke innså dette før akkurat dette vedtaket skulle stemmes over.

      De to andre spørsmålene er besvart av Studenttingets Organisatoriske Nestleder.

      2) Det finnes et system som gjør det slik at kvote og evnt. «påfyll» registreres på tudentkortet. Når man drar kortet for å printe registreres antall ark osv. og trekkes fra «saldo.» NTNU-IT har kjøpt deler av et slikt system ifm. kortleserne de er i ferd med å innføre på alle printere. De vil derfor bare måtte kjøpe inn en delpakke for å løse kvoteproblematikken.

      Når det gjelder å «kjøpe» noe utover kvoter er det tenkt at man skal fylle på «saldo» via studentweb/innsida. Ligner veldig på tkort-påfylling hvis du har vært borti det. Man overfører penger til en oppgitt konto med utgitt KID.

      Til informasjon så finnes det systemer som er implementert på de aller fleste universitet og høgskoler i Norge, så hvor vidt et system finnes og fungerer er sikkert.

      3) Ikke enda. Vi er fortsatt inne i en prosjekteringsfase. Arbeidsgruppas (gruppa denne saken kommer fra) mandat var å utarbeide et forslag til kvotesystem. De skulle ikke tenke på penger. Men jeg har snakket en del organisasjonsdirektør Ida Munkeby om nettopp dette, og hun sa at dersom det blir kvoter skal det settes av nok penger til at det blir gjort på en ordentlig og god måte.

      Delete